Du kan kjøpe hele nummeret, som er viet Arundathi Roy, hos Idunn.
Blogg
Verdens beste akronym
The earliest vocal animals probably didn’t use dedicated sound-generating structures, as almost any controllable sounds can be used to communicate, as winner of the award for most unusual vertebrate communication structure, the herring’s fast repetitive tick (FRT). Herring have excellent hearing, although no one ever quite understood why, since they didn’t seem to have any vocal apparatus and were never heard to make sounds. But a study in 2003 showed that large groups of herrings would release bubbles from their anuses that made ultrasonic noises that fit nicely into their hearing range, thus demonstrating communication and social coordination by herring FRTs (and guaranteeing Ben Wilson, lead author on the study, a place in the history books of acronym generation).
— Seth S. Horowitz, The Universal Sense : How Hearing Shapes the Mind, New York: Bloomsbury, 2012.
Tekstarkiv
Jeg har begynt å ta i bruk Scribd for å laste opp tekster jeg har publisert diverse steder, f.eks. de månedlige «Feminist javisst»-tekstene fra Klassekampen. Besøk profilen min for å ta en kikk.
Kritikkåret 2009 – parafrasert
Jeg deltok på Litteratur på Blå i går, hvor Susanne Christensen og Ane Farsethås snakket om sine kritiske praksiser, Christensens kritikksamling Den ulne avantgarde, og Farsethås’ kommende essaysamling med nyskrevne kritikker. Det var riktig kjekt. Jeg holdt et innledende innlegg hvor jeg tok utdrag fra fjoråret og årets utgaver av artikkelen «Kritikkåret» fra Norsk litterær årbok. Til glede for nye lesere presenterer jeg derfor fjorårets artikkel her på bloggen, årets utgave får dere kjøpe nye NLÅ for få fingrene i. Den kommer vel om ikke lenge.
Bruk knappene nederst i PDF-viseren, da kan du velge mellom å laste ned filen eller lese i fullskjermmodus.
Rewiring the mind: Radioserie om radiohistorie
BBC 3 sender denne uken en serie om radioens historie, Rewiring the Mind, om hvordan radioen har påvirket oss. Mediets påvirkningskraft er et veldig populært tema i teknologi- og mediahistorie, men det har ikke så ofte blitt anvendt på radioen. Det blir imidlertid mer og mer åpenbart at det 20. århundret var et århundre preget av spredning av lyd, og det bidro radioen i høyeste grad til. Kringkastingshistorikeren David Hendy snakker i engasjerende 15-minutters foredrag om et medium vi oftest tenker på med en viss nostalgi, men som en gang var nytt. Å høre om publikums reaksjoner på dette nye, demokratiske mediet — en trengte ikke en gang kunne lese for å tilegne seg innholdet! — gir oss kanskje et annet perspektiv på introduksjonen av internett i vår egen tid.
Her finner du 1. episode, «The Ethereal Mind» og her finner du 2. episode, «The Cultivated Mind».
Om å tro det man hører og leser
En artig observasjon: I Theodor W. Adornos arbeider om radio refererer han et par steder til Orson Welles legendariske War of the Worlds-sending for å gi et eksempel på hvor effektiv radioen er for å få folk til å tro det de hører. Hørespillet, basert på H.G. Wells’ science fiction-roman, var så livaktig at folk ble fra seg av skrekk og løp rundt på gatene i frykt for innvaderende marsboere. Panikken bredte om seg. Den paranoide frankfurteren fant i dette et perfekt eksempel på hvordan lytteren villig lar seg lure av det effektfulle mediet: «It might be worthwhile to study whether children and naïve persons are really thoroughly conscious that radio is a tool …» Adornos forhold til lytteren er noen ganger godt over grensen til forakt.
Men så viser det seg at denne historien om det livaktige hørespillet som har blitt en kanonisert fortelling om manglende mediekyndighet hos et tidlig publikum kanskje er et eksempel på et helt annet mediefenomen enn lettlurte lyttere: Avisanden. I følge medieprofessoren W. Joseph Campbell finnes det ingen holdbare argumenter for å hevde at War of the World-sendingen skapte noen større panikk, det var en historie spredt gjennom nyhetsbyrået APs overfladiske dekning av saken.
Denne historien som vi har trodd har handlet om det nye radiomediets kraft kan vise seg å egentlig handle om økonomisk-organisatoriske forhold i den gamle papiravisen. Uten spredningen av nyheten gjennom nyhetsbyrået, og avisenes behov for saker, ville denne historien aldri ha oppstått. Adorno var ikke tilstrekkelig bevisst at også avisen var «a tool», og dermed blir hans overbærende kommentarer om de naive radiolytterne til en megetsigende selvdiagnose. Det er vanskelig å navigere i mediesamfunnet, selv for dets fremste kritikere.
Jeg skriver hos noen andre
Jeg har blitt outsourcet til de lovende unge menn i Politikk Poetikk Praksis, og deltar i deres kommunistiske julekalender med en artikkel hvor jeg forsøker å sammenstille Jacques Rancière og Peter Hallwards bidrag til den nylig utkomne The Idea of Communism under en slags helsemoralsk/-politisk problemstilling. Raskt skrevet, men artig lell. I alle fall korte sammendrag av de to artiklene og det er jo alltid praktisk.
På rammejakt
Siden avhandlingen min skal handle om NRKs litteraturdekning (spesielt anmeldelser), og siden denne i så stor grad har vært preget av kringkasterens pedagogiske funksjon, tenker jeg litt på hvordan jeg skal innramme diskusjonen om forholdet mellom den talende og den lyttende. Dette er jo et ganske grunnleggende politisk spørsmål, og jeg tror jeg vet i hvilken retning jeg skal lete i de neste ukene:
The work of Jacques Rancière, who never tires of repeating his assertion that equality is not just something to be fought for, but something to be presupposed, is, for me, one of the most important ideas of the past decade. Although Rancière begins the discussion of this idea in his 1987 text The Ignorant Schoolmaster, it is really only in the last ten years that others have taken up the idea and attempted to work out what it might mean for politics, art and philosophy. Equality may also be something one wishes for in a future to come, after fundamental shifts in the arrangement and order of society. But this is not Rancière’s point at all. Equality is not something to be achieved, but something to be presupposed, universally. Everyone is equally intelligent.
Jeg har jobbet litt med Rancière tidligere, blant annet i en artikkel om litteraturkritikk og politikk som er på vei, men det har dreiet seg om arbeidet hans med politikkens estetikk/estetikkens politikk. Denne mer grunnleggende politiske/pedagogiske tenkningen er jeg mer ukjent med, og jeg tror det kan bli et spennende spor å følge.
Fett har nye nettsider
Jeg går ut fra at de fleste som leser dette har tilgang til andre kanaler hvor de allerede har fått vite at Fett, det feministiske tidsskriftet hvor jeg er med i redaksjonen som en slags trøndersk satelitt, har fått nye nettsider. De er fryktelig fine, noe som ikke er så rart når en vet at de er laget av de gode folkene i Grandpeople. Sjekk det ut, særlig artikkelarkivet hvor en blant annet kan finne min lille diskusjon omkring de bergenske rapperne i A-laget: «Et eget rom for griseri».
Fra «On (Surplus) Value in Art»
… the artistic commodity not only contains the abstraction of the artist’s living labor, together with all of the labor previously invested in art school, nightlife, and Bohemian existence. It also contains the additional, non-artistic living labor of the labor of the artist’s employees and assistants as well as that of subsidiary firms such as printers, foundries, etc. In addition however, it further — and above all — contains the spiritual management of all these subordinate types of labor by a director, a person in charge. This director, then, performs intellectual labor, and a steadily growing amount of such labor, which cannot be described in detail but which acquires a metaphysical index in the mediated presence [Vermittelheit] of the artist’s traces, in the mediated presence of the aura and its conversion into an «as-if aura».
Stadig nærmere 