De gode menneskene i Audiatur sendte meg en pakke i går (som jeg hadde betalt for). Der lå blant annet den rykende ferske Midt i – fransk filosofi i dag, som gis ut i samarbeid av Audiatur og Gasspedal. Boken er skrevet av filosofen Gunnar Berge – ikke stortingspolitikeren – som jeg ikke kan skryte av å kjenne fra før. Den ser, overfladisk, ut til å være en storartet utgivelse, boken er massiv, og navne- og temaregistrene er imponerende, for ikke å snakke om innholdsfortegnelsen (som jeg ikke fant med en gang, den står bakerst. Hvert kapittel har dobbelt sett med sidetall, både for boken og for det enkelte kapittel. Er det for  å gjøre det enklere for fremtidige studenter som skal lese tekstene i kompendieform tro?). De sentrale navnene er Gilles Deleuze, Isabelle Stengers, Georges Didi-Huberman og Jacques Rancière, hvorav jeg bare egentlig kjenner Rancière. Deleuze har aldri riktig gått inn i, annet enn gjennom overfladisk kjennskap til rhizomebegrepet hans, i første rekke takket være å ha studert sammen med den eminente Trine Flattun Rogndokken. Stengers og Didi-Huberman blir helt nye bekjentskap.  Jeg gleder meg til å ta fatt på dette, særlig fordi boken i følge baksideteksten søker å «redegjøre for hvordan det er mulig å tenke filosofi, vitenskap, kunst og litteratur, ikke som atskilte territorier, opprettet ved motsetningsforhold, men som et felles anliggende som gir opphav til utallige fruktbare problemstillinger.» Når jeg skal få tid til å lese er imidlertid et annet spørsmål.